Teampresentasjon

Teampresentasjon

N-DBT vil fremover fronte ulike DBT-team i Norge, og ønsker at en slik presentasjon vil kunne øke opplevelsen av samhold, gi inspirasjon for å arbeide med og utvikle DBT samt å kunne redusere terskel for samarbeid og fagutvikling. DBT-teamet R.O.B.U.S.T som holder til ved psykiatrisk poliklinikk i Molde er først ut og har tatt utfordringen på strak arm!

  • Hvor lenge har teamet eksistert?

DBT-teamet R.O.B.U.S.T ble etablert av overlege Heidi Bjørnerem allerede i 2007. Teamet ble til etter nedleggelsen av en fylkesdekkende psykiatrisk ungdomspost. De hadde over tid vært usikker på langtidseffekten av den inneliggende behandlingen de tilbydde. Ofte opplevde de at ungdommene ble hospitaliserte og var vanskelig å tilbakeføre til eget lokalsamfunn etter behandling. Behandlingsforløpene kunne derfor bli både langvarige og problematiske. Da ungdomsposten av administrative grunnet ble besluttet nedlagt ble det jobbet intensivt med å opprette et bedre poliklinisk tilbud til pasientgruppen. Bjørnerem undersøkte effektive behandlingsalternativer og lobbyerte for overføring av stillinger fra sengeposten til et helt nytt og fylkesdekkende DBT-team!

  • Hvordan er det organisert? (Matriseteam eller egen enhet; hvor er det plassert i sykehuset)

DBT teamet er underlagt DPS Molde poliklinikk som igjen er underlagt klinikk for psykisk helse og rus ved Helse Møre og Romsdal. Teamet har likevel en fylkesdekkende funksjon, dvs. at det tar imot henvisninger fra hele fylket. All administrativ drift er likevel tillagt Molde poliklinikk, og det er også her teamet fysisk er plassert. Lønnsmidler ble i sin tid tildelt teamet ved nedleggelse av fylkesdekkende sengepost og finansieres således ikke av ressursene til fylkets ulike poliklinikker.

  • Hvor mange teammedlemmer? Profesjoner? Stillingsandeler?

DBT teamet er hjemlet for 5 faste 100 % behandlerstillinger. I tillegg er det en merkantilstilling knyttet til teamet, men denne er delt med annet spesialisert fylkesdekkende team (B4DT/OCD-team). Teamet består per i dag av 4 psykologspesialister og en psykiatrisk sykepleier

-Marianne Langmoen (psykologspesialist, voksen)

-Yngvill Ane Stokke Westad (psykologspesialist, voksen)

-Reidun Høidal (psykologspesialist, barn og ungdom)

-Johanna Vigfusdottir (psykologspesialist, voksen)

-Astrid Torheim (psykiatrisk sykepleier)

-Linda Dahl (helsesekretær)

Tidligere har det vært en fast ansatt psykiater ved teamet. Nå «leier vi inn» psykiater ved allmenn poliklinikk ved behov i enkeltsaker. Teamet er geografisk samlokalisert i samme kontorgang ved psykiatrisk poliklinikk Molde. To av oss har tatt DBT-utdanningen vår i Sverige (hhv. Stockholm og Varnamo), mens de resterende har tatt utdanningen sin i Norge i regi av NSSF.

  • Hvem får et behandlingstilbud hos dere?

DBT teamet i Molde tilbyr behandling til pasienter som er fylt 18 år og som har enten emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) eller vesentlige trekk av EUPF. Pasientene må kunne forstå og uttrykke seg tilstrekkelig på norsk til å kunne få utbytte av behandlingen. Primær rusproblematikk og/eller vesentlig antisosiale trekk vil ekskludere fra behandlingen.

  • Hvor mange ferdighetsgrupper har dere gående?

Vi har to ferdighetsgrupper gående kontinuerlig ved psykiatrisk poliklinikk Molde. Hver gruppe har maksimalt åtte deltagere og to ferdighetsteraputer. Når pågangen har vært stor nok fra nord i fylket har vi også i perioder kjørt en tredje gruppe ved psykiatrisk poliklinikk Kristiansund. Da har gruppeterapeuter kjørt en gang i uken til Kristiansund for gjennomføring. Vi har slik spart både pasienter og helsevesen for utgifter og tilleggsbelastninger. Det rulleres periodevis innad i teamet på hvem som er gruppeterapeuter.

  • «Standard» DBT eller har dere laget egne varianter? Dvs. metodeutvikling ut fra klinikkens behov? Telefonkonsultasjon? Graduate groups osv.

Vi tilbyr standard DBT-behandling, men hvor pasienten søker seg til en runde to i ferdighetsgruppen via konsultasjonsteamet. I perioder med mer ressurser har vi hatt «Family connection» gruppe som et tilbud til pasientenes pårørende og/eller foresatte. Vi tilbyr telefonkonsultasjon til pasienter i DBT-programmet. Pasient kan da ringe/sende sms til sin individualterapeut. I ferier har pasient kunne tatt kontakt med terapeut som er på jobb (ikke nødvendigvis egen terapeut), eventuelt akutteam dersom ingen faste DBT terapeuter er tilstede. Hver DBT-terapeut får lage egne rammer for sitt telefontilbud ut i fra egne grenser og hva som passer inn i hverdagen.

  • Hvordan jobber dere med kvalitet og adherens?

Vi har ulike virkemidler for å jobbe med kvalitet og adherens. Dette spenner fra alt fra lavterskelstrategier til litt mer resurskrevende og pågående prosjekter;

Video: Individuelle behandlingstimer og gruppebehandlingstimer tas alle opp på video. Et utvalg av disse videoene vises ved det ukentlige konsultasjonsteamet for innspill og tilbakemelding i fht DBTs prioriteringer og strategier.

DBT Drypp: I hvert konsultasjonsteam har vi også avsatt tid til «DBT drypp», dvs. at ett av teammedlemmene forbereder en 5 minutters oppdatering eller kunnskapsdeling angående DBT. Dette er ment som en lavterskel oppfriskning av kunnskap. Det går på rundgang i teamet hvem som har ansvar for dette dryppet.

Ekstern veiledning: To ganger i semesteret er det satt av heldagsveiledning med ekstern veileder. Vi har veileder Kikki Khyle som kommer fra Sverige (eller via Skype). Her vises videoer og saker eller tematikk drøftes inngående.

Adherens-skåring: I perioder hvor vi har tid og ressurser nok setter vi av tid til å se på videoer både av oss selv eller av anerkjente DBT-terapeuter og skårer disse ut i fra adherens skjema. Da deler vi ofte opp slik at ulike teammedlemmer har hatt i oppdrag å skåre ut i fra ulike DBT adherenselementer før vi sammen tilslutt oppsummerer.

Kurs og konferanser: Vi forsøker å alltid delta på den nasjonale DBT-konferansen. I tillegg har vi deltatt på internasjonale forskningskonferanser når vi har egne data eller prosjekter å presentere.

Kvalitetsarbeid og forskning: Vi har etablert kvalitetsregister ved DBT-poliklinikken. Med utgangspunkt i dette samler vi data forløpende om pasientene og effekt av pasientbehandlingen vi tilbyr. Dette gir grunnlag for å suksessivt kunne evaluere og kvalitetsforbedre tjenestene våre. Det gir også grobunn for spennende ideer og prosjekter. En av teammedlemmene er i et stipendiat knyttet til DBT og rusbehandling. Flere av oss har tatt forskningskurs i regi av NTNU og Helse-Midt for å kunne anvende dataene våre i ulike prosjekter. Teamet har så langt publisert tre forskningsartikler i fagfellevurderte tidsskrift.

Spesialistpermisjoner: Spesialistpermisjonene er anvendt til å fordype seg i kvalitets- og forskningsprosjekter eller i tema som omhandler forbedring av selve DBT-tilbudet.

  • Hva synes dere er spesielt givende med DBT som terapeuter?

Det å få jobbe målrettet, intensivt og tett i team er givende for å sørge for kvaliteten i behandlingen som tilbys samt for å holde interessen og engasjementet for DBT oppe. I tillegg er det avlastende og forebyggende å arbeide i et team som har inngående kjennskap og kontakt med samtlige av pasientene vi ivaretar til enhver tid. Det å arbeide etter samme metode og overordnede behandlingsprinsipp gjør at veiledning og bistand fra andre i teamet fungerer mer effektivt. Når samtlige behandlingsforløp er transparente blir en også mindre sårbar og «ensom» i sine individualterapiforløp. At beslutninger tas i konsultasjonsteam øker kvaliteten og reduserer belastninger knyttet til viktige avgjørelser. Det er særdeles kort vei til kollegastøtte, hjelp og innspill!

Det at DBT er prinsippstyrt gir både gode, klare og trygge rammer samtidig som det åpner opp for ideer og kreativitet! Ingen behandlingsforløp er like, og alle krever sin unike dialektikk og innsatsstyring.

  • Hva er dere særlig fornøyde med å ha fått til, som dere vil anbefale andre team å satse på, eller som dere tenker at andre team kan lære av dere? 

At vi har fulle stillinger knyttet til DBT-teamet; oppleves mer avlastende enn belastende da DBT krever en grunnstruktur som ofte «spises bort» i deltidsstillinger. Etter vår erfaring øker dette sannsynligheten for at man får mer overskudd og rom til å videreutvikle seg som DBT-terapeut og DBT-team.  

I tillegg at vi har pågående kvalitetsforbedringsprosjekter og forskning; det opprettholder kvalitetsfokuset og engasjementet for DBT behandling.

  • Er det noe folk som har deltatt i DBT har gitt dere særlig gode tilbakemeldinger på?

Dette er nok ikke teamspesifikt, men vi har fått gode tilbakemeldinger på muligheten for å bruke telefonkonsultasjon ved kriser og når «livet faktisk utspiller seg». Vi tror dette har betydelig effekt på reduksjon av innleggelse og suicidalatferd i behandlingsforløpene.

Vi har også fått gode tilbakemeldinger på «Hilsen fra teamet» – hver pasient får en privat hilsen fra konsultasjonsteam ved opptak i DBT-programmet. Her forsøker vi å beskrive oppsummerende ressurser, belastninger og problemområder og hva vi tror skal til for at vedkommende skal få «et liv verdt å leve». Dette oppleves ofte som validerende for pasientene. Dersom det oppstår uklarheter i behandlingsforløp kan vi også bruke tilbakemelding fra team direkte til pasient.

-At vi som terapeuter er genuine, «rett frem» og uærbødige.

-«Family Connection» som vi perioder med overskudd har tilbudt foreldre, samboere/kjærester og pårørende til pasienter.

  • Utviklingstema dere er opptatt av akkurat nå?

-Kompleks PTSD og DBT for kPTSD.

-PTSD-behandling for senere fasebehandling i DBT.

-Hvordan det går med pasienter med komorbid unnvikende personlighetsforstyrrelse eller slike trekk.

-Validering av spørreskjema.

-Rus og avhengighet.

  • Hvordan har teamet fungert i koronaperioden – hvordan løste dere utfordringene – noen viktige erfaringer?

Det har vært utfordrende å opprettholde et godt DBT-tilbud til alle under pandemien. Dette spesielt med tanke på at pasientene våre er spredt over hele fylket og med bostedskommuner med ulikt smittetrykk. Mange har også vært avhengige av offentlig kommunikasjon for transport til og fra individualterapi og ferdighetsgrupper. Med unntak av de første par ukene har vi likevel lykkes med å tilby ferdighetsgrupper og individualterapi via Skype. Dette har medført at alle har fått mulighet til å lære seg DBT-ferdighetene, men det har likevel vanskeliggjort den sosiale interaksjonen og tilhørigheten en ofte ser utvikle seg mellom gruppemedlemmene. Selv om dette ikke er målet med gruppene per se, tenker vi likevel at det har betydning for hvor mye en tør dele, gi av feedback til de andre og således også få mulighet til både å bli validert og få innspill av gruppen.  

  • Favoritt mindfulnessøvelse:

Vi har alle våre favoritter, men de fleste av oss liker øvelsen med å balansere egg! Denne er like krevende å opprettholde en ikke-dømmende holdning til uavhengig av om en har praktisert mindfulness i 20 år eller 2 minutter! 🙂

  • Hvilket team vil dere utfordre til å presentere seg selv?!

En av våre dyktige DBT-terapeuter (Mariken Gulbrandsen) flyttet til Tromsø for noen år siden og vi ønsker derfor å sende stafettpinnen videre til Vegard Slettli i Tromsø!