Teampresentasjoner

Teampresentasjoner

N-DBT vil fremover fronte ulike DBT-team i Norge, og ønsker at en slik presentasjon vil kunne øke opplevelsen av samhold, gi inspirasjon for å arbeide med og utvikle DBT samt å kunne redusere terskel for samarbeid og fagutvikling.


Teampresentasjon DBT BUP Lian

  • Hvor lenge har teamet eksistert? Oppstart i 2009, etter et lengre forarbeid knyttet til implementering. Utgangspunktet var at flere klinikere hadde sett et behov for et evidensbasert behandlingstilbud for pasientgruppa med ustabile personlighetstrekk. Teamet startet med tilhørighet ved BUP Lia, med fem behandlere som var tilknyttet ulike avdelinger, både post, poliklinikk og ambulerende team.  
  • Hvordan er teamet organisert? Vi er et matriseorganisert team, bestående av psykologer og psykologspesialister fra ulike BUP-seksjoner som tilhører St. Olavs hospital. Stillingsprosentene varierer fra 20-50%. Vi har et mål om at det på sikt skal være DBT-terapeuter ved alle BUP-seksjoner, samt å øke flertallet av stillingsprosentene til minimum 40%. Dette ønsker for mest mulig effektiv drift, i tråd med hva implementeringsforskning viser.
  • Hvor mange teammedlemmer? Teamet består nåværende av teamleder Angelica Andersson Drucker, Gjertrud Kvalstad, Marthe Stornes, Mira Pallenschat, Julie Helbostad og Anne Martha Nordnes. I tillegg har vi to suppleringskandidater, Ida Thevik Løvland og Eirin Elverhøi, som tar utdanningen våren 2023. Totalt er vi altså 8 teammedlemmer.  Vårt team er sånn en samling av noen terapeuter som har vært med siden oppstart, og noen som er tilkommet helt inntil nylig. To av DBT-terapeutene er i tillegg DBT-lærere ved den nasjonale utdanningen, og ett av medlemmene våre er med i prosjektet som implementerer DBT-informert behandling i barnevernet ved NSSF.
  • Hvem får et behandlingstilbud hos dere? Vi tilbyr behandling til ungdom mellom 12 og 18 år som har vansker med emosjonsregulering. Ved henvisning er det et krav til gjentatt villet egenskade og/eller suicidalatferd over tid. I tillegg skal det være strev på minst tre av problemområdene (manglende styring av følelser, problemer i relasjoner, problemer med selvoppfatning, impulsivitet, vansker med manglende styring av tanker). Dette er i tråd med klinikkens standardiserte pasientforløpsbeskrivelse for denne pasientgruppen, der DBT presenteres som anbefalt behandlingsmetode. Eksklusjonskriterier vurderes i hver enkelt sak. Det kan blant annet dreie seg om generelle kognitive vansker, psykose, alvorlig spiseforstyrrelse og autismespekterforstyrrelse.
  • Hvordan henvise til DBT? Alle behandlere ved BUP St. Olavs kan henvise pasienter til DBT. Forløpsbeskrivelsen inneholder hvilke utredninger og kartlegginger som skal ha vært gjort i forkant. Før henvisning skal det være gjort en diagnostisk vurdering med anerkjente verktøy (K-SADS eller MINI), samt «Intervju med ungdom om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse» som kartlegger kriterier for BPD. Teamet prioriterer jevnlig direktekontakt og dialog med behandlerne som kan henvise. Dette innebærer opplæring om anbefalinger i pasientforløpsbeskrivelsen og informasjon om DBT. Vi bistår også i konkrete saksdrøftinger, herunder kan DBT-teamet konsulteres som beslutningsstøtte ved ulike scenario kan gjøre det vanskelig for ungdom å forplikte seg til anbefalt behandling med DBT.
  • Hvilket geografisk område dekker dere? Vi har tar imot henvisninger fra hele helseforetakets opptaksområde, altså det gamle Sør-Trøndelag. Vi vurderer også henvisninger fra det gamle Nord-Trøndelag, og deler av Møre og Romsdal.
  • Hvor mange ferdighetsgrupper har dere gående? Vi har to ferdighetsgrupper gående, med seks til syv ungdommer i hver. Vi har et krav om at minst en foresatt aktivt forplikter seg til å delta på ferdighetstrening sammen med ungdommen, men begge foresatte får tilbud om å delta. Ut ifra et epidemiologisk estimat av pasienter som oppfyller kriteriene, samt henvisningsmengde, bør tilbudet gjøres tilgjengelig for flere. Teamet jobber derfor løpende, og på ulike nivå, med å allokering av ressurser.
  • «Standard» DBT eller har dere laget egne varianter? Vi bruker standard DBT med tilpasning til ungdom og familier, som utarbeidet av Alec Miller og Jill Rathus. De første årene fulgte vi 16-ukers modellen, så endret vi dette til 24-ukers modellen. Nå har vi en hybrid av disse to med en 18-ukers modell. Premisset for dette var en drøfting i 2019 med utregning av paientgjennomstrømning, antall grupper gående, antall uker i året med ferdighetsgruppe, drop-out og ressurser i teamet. For å kompensere på at varigheten ble redusert, valgte vi en strategi der enkelte ferdigheter ble flyttet til modaliteten individualterapi.

Overført til individalterapi:

  • Orientering faktaark 1: Hva er DBT?
  • Orientering faktaark 2: Mål med ferdighetstrening
  • Orientering faktaark 4: Biososial teori
  • TIPP-ferdigheter (gjennomføres tidlig i individualterapeutisk forløp)
  • Forbedre øyeblikket (valgfritt når)
  • TENKE (valgfritt om og når)

Ved gjennomført standard behandling har vi ulike modeller for forlenget DBT-behandling ved behov og kontingenser. Dette vurderer vi individuelt. Vi har det siste året også hatt et spesielt fokus på å utnytte familiesamtaler mer i behandlingstilbudet.

  • Hvordan jobber dere med kvalitet og adherens? I tillegg til det som er bakt inn i strukturene i DBT, gjør vi ganske omfattende behandlingsevalueringer. Vi lager kasusformuleringer i førbehandlingsfasen som legges frem og drøftes i team. Vi har kontinuerlig fokus på organisering av konsultasjonsteammøter slik at vi best mulig kan ivareta funksjonene til denne behandlingskanalen. I tillegg bruker vi konsultasjonsteam aktivt til å holde på DBT-prinsippene og å trene på terapeutferdigheter i gjensidig veiledning og rollespill. Vi ønsker å sette av tid på team til faglig oppdatering. Derfor har vi egne DBT-fagdager hvert halvår, og månedlig kollokvie på kveldstid med ekstern veileder. Det siste halvåret har vi hatt et spesifikt fokus på adherens-materialet. I tillegg prioriterer vi deltagelse på konferanser og kurs. Teamet vårt er også del av det nasjonale kartleggingsnettverket «prediktorer for klinisk forløp og terapirespons ved DBT» ved Universitetet i Oslo og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging (NSSF). Gjennom dette prosjektet samler vi inn informasjon om pasienter som mottar DBT før, underveis og etter behandling, noe som muliggjør monotorering av utfall og utvikling av behandlingstilbudet. Teamet er også gjennom dette prosjektet en del av et større forskningsnettverk og bidrar til ny kunnskap om DBT som behandlingsmetode.
  • Hva synes dere er spesielt givende med DBT som terapeuter?  Det gir mening å bidra ovenfor mennesker som er i lidelse, det er det som er aller mest givende. Å ha en evidensbaserte metode som en plattform i dette arbeidet er uvurderlig. Vi finner også stor glede og takknemlighet i å være på et team der ånden er preget av gjensidig støtte balansert med å ønske utvikling. Vi har det gøy når vi lærer mer og finner nye måter å gjøre noe på. Og ikke bare på team, men overordnet gjennom at vi deltar i et faglig nettverk på nasjonalt nivå så skjer det mye utvikling. Vi liker godt antagelsene og overenskomstene i DBT, for de hjelper å dyrke disse verdiene, gir de næring og lager gode vekstforhold. Sånn som feilbarlighetsprinsippet for eksempel, som gjør at vi får til en bra balanse mellom å være sårbar, investert og samtidig balansert i å hele tiden drive behandlingen fremover.
  • Hva er dere særlig fornøyde med å ha fått til, som dere vil anbefale andre team å satse på, eller som dere tenker at andre team kan lære av dere? Vi er fornøyde med vår robusthet, og at vi gjennom den har eksistert som team i 14 år. Bærende for oss har vært det sosiale, fordi vi tror det tar vare på oss som team, og at vi har hatt et blikk på utvikling hele veien, herunder hatt flere veiledningsløp med ulike eksterne veiledere i denne perioden. Vi er fornøyde med at vi har først i Norge til å ha digital gjennomføring av ferdighetsgruppene etter nedstengingen etter corona, at vi var litt pionerer der. Nå har vi satsning inn mot familieintervensjoner, det tror vi kan gjøre at flere ungdommer opplever at DBT-behandlingen er effektiv, i tråd med forskningen til Fruzetti bla.  
  • Er det noe folk som har deltatt i DBT har gitt dere særlig gode tilbakemeldinger på? Det som flere har uttalt at det har vært endrende for veien de er på i livet sitt. Det har også vært en rød tråd i tilbakemeldinger som «dette burde vi ha lært før, kanskje allerede på slutten av barneskolen».
  • Utviklingstema dere er opptatt av akkurat nå? Familiearbeid, bruke atferdsteori i konsultasjonsteam gjennom rollespill, video av egen terapitime og forbedring gjennom koding med det nye adherencematerialet
  • Hvordan har teamet fungert i koronaperioden – hvordan løste dere utfordringene – noen viktige erfaringer?  I løpet av få dager fikk vi til digital ferdighetstrening. Vi evaluerte bruken av digitale løsninger for pasienter, foreldre og terapeuter etter 6 uker og gjorde tilpasninger. Pasientene hadde for det meste fysiske møter.
  • Favoritt mindfulnessøvelse?  Vi forestiller oss selv og hverandre som barn.

Teamet består av: Julie Hellebostad, Ida Theile Løvland, Gjertrud Kvalstad, Marthe Stornes, Mira Pallenschat, Anne Martha Nordnes, Angelica Andersson Drucker (teamleder) og Eirin Elverhøi.

Teampresentasjon DBT for voksne, DPS Østre Agder, SSHF

  • Hvor lenge har teamet eksistert? DBT-teamet startet opp i 2012 i DPS Døgnenhet på Bjorbekk i Arendal. I 2014 gikk DBT-teamet ut av døgnenheten, og inn under allmen psykiatrisk poliklinikk. Fra 2017 ble vi i tillegg organisert under avd. gruppeteam, for å inngå i et større samarbeid om personlighetsproblematikk, sammen med skjematerapi-miljøet. Siden oppstart har DBT-terapeuter til enhver tid vært lokalisert i alle våre tre poliklinikker.
  • Hvor mange teammedlemmer? Vi er for tiden 8 teammedlemmer, bestående av 2 psykologspesialister, 1 psykolog og 5 spesialsykepleiere. Vårt team har ikke fulgt standard DBT-teamoppbygging, da vi alltid har hatt 4-5 rene ferdighetstrenere (sykepleiere og vernepleiere), som kun jobber som gruppeledere. Individualterapeutene har, inntil nylig, kun jobbet individuelt. Dette var begrunnet i mange, små stillingsprosenter i DBT, der de polikliniske behandlerne tidligere kun hadde 20% stillinger i DBT-teamet. Nå ønsker vi minimum 50% -100% DBT-stillinger som individualterapeuter, og krav om at terapeutene skal lære seg ferdighetene i gruppe.
  • Hvem får et behandlingstilbud hos dere? Vi tar kun inn voksne pasienter. Alle kjønn, ingen aldersbegrensning, men tydelige inklusjons- og eksklusjonskriterier. Vi tar kun imot internhenvisninger fra polikliniske behandlere innenfor DPS Østre Agder. Teamet vårt har foreløpig ikke noe samarbeid med ABUP eller kommunale virksomheter. Vi opplever svært stor intern,- og ekstern pågang, da vi er det eneste DBT-teamet for voksne, mellom Stavanger og Oslo, og må dessverre avvise mange henvendelser.
  • Hvilket geografisk område dekker dere? DBT-teamet har opptaksområde innenfor gamle Aust-Agder fylke (populasjon ca. 94.000).
  • Hvor mange ferdighetstreningsgrupper har dere gående? Per i dag, så har vi kun 1 standard DBT gruppe, med 6 aktive pasienter og 2-3 i orienteringsfasen. På grunn av lengre tid med varierende og mangelfull kapasitet på DBT-individualterapeuter, har vi i stedet etablert en rekke rene ferdighetstreningsgrupper, DBT-F.
  • «Standard»-DBT eller har dere laget egne varianter? Vi har alltid kun hatt 1 Standard DBT-gruppe, pga. mangelfull behandlerdekning. Derfor måtte vi i 2017 tenke nytt, og vi var vi de første i Norge til å danne rene ferdighetstreningsgrupper, med godt hell og god mersmak, både for oss, ledelse og pasienter. Vi kan nå tilby hele 11 ulike ferdighetstreningsgrupper per uke, med DBT-variasjoner (Ca. 80-90 pasienter i uken, og ca. 140 pasienter per år.) DBT-F, DBT-Eat og RO-DBT grupper, samt DBT-FS som hos oss har blitt obligatorisk i forkant av skjematerapigruppe. Vi har i tillegg hatt 12 traumegrupper siden 2018, med elementer av DBT. Enkelte tilbyr også «booster-grupper» (graduate groups), samt felles pårørende-informasjonsmøter. Vi har telefonkonsultasjon kun innenfor arbeidstid.
  • Hvordan jobber dere med kvalitet og adherens? Månedlig ekstern veiledning med DBT-veileder Anita J. Tørmoen, som har fulgt oss siden 2013. Delta på kurs, konferanser, lese forskning m.m. Ukentlige konsultasjonsteam hvor vi bruker DBT-prinsippene aktivt. Alle pasientene fyller ut egen evaluering, samt DERS og WCCL ved oppstart, avslutning og 6 måneder etter endt behandling. Vi har en spesialistoppgave fra vårt DBT-team, og har betydelig mengder av data, til å forske mer på vårt DBT-program. I og med at vi ikke følger standard DBT-teamoppbygging, jobber vi kontinuerlig med fordelene og ulempene dette medbringer. Vi har egne planleggingsdager og fagdager hvert semester, både internt for kun DBT-team, men også sammen med andre som driver grupper, for gjensidig utvikling og inspirasjon. Som team er vi avhengig av godt samhold, og kort kommunikasjonsvei, og liker derfor å bli bedre personlig kjent med hverandre.  Vi har årlig sommerfest, samt julefrokost og påskefrokost. Vi jobber ennå med ledelsen i forhold til å få på plass en god ordning med telefonkonsultasjon til pasientene.
  • Hva synes dere er spesielt givende med DBT som terapeuter? En metode som funker, på pasienter, der andre har gitt opp. Givende å få følge pasientene i deres fremgang. Helt uvurderlig at man er et team, og at vi alle ansvarlige for alle pasientene, sammen! Vi stoler på metoden, med erfaring på at den funker best når man følger den ganske så slavisk. DBT fungerer også på oss, som terapeuter, på jobb og privat, og har medført store og små endringer.
  • Hva er dere særlig fornøyde med å ha fått til, som dere vil anbefale andre team å satse på, eller som dere tenker at andre team kan lære av dere? Vi er kjent for å være et tilpasningsdyktig team, som holder ut, tross vanskelige tider. Som en nødløsning på terapeutproblemet, var vi de første som startet opp med rene ferdighetstreningsgrupper, i 2017, med godt hell, og per nå har vi hele 11 ferdighetstreningsgrupper. Det er moro for oss å få mulighet til kurse oss opp, og kunne spisse undervisningen til ulike målgrupper, vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra ledelse og polikliniske behandlere, og raskere progresjon hos pasientene. Vi har tviholdt på DBT-konsultasjonsteam i stedet for å gi opp, i motgangstider.
  • Er det noe folk som har deltatt i DBT har gitt dere særlig gode tilbakemeldinger på? Deltagerne sier at de liker at vi bruker oss selv for å eksemplifisere undervisningen. Vi blir mennesker i stedet for terapeuter, samtidig som at de ikke blir ikke så «psyke». Vi bruker betegnelsene kurs, deltager og gruppeleder, fremfor behandling, pasient og terapeut. Litt mer likemann. Utsagn som: «Gruppa blir vår heia-gjeng … endelig noen som forstår! … Det er ikke jo ikke jeg som er gal-det er jo hele situasjonen som er gal! … Jeg kunne ønske jeg hadde fått denne undervisningen som barn … Jeg får plutselig positive tilbakemeldinger fra venner og familie … Jeg deler kunnskapen videre, med mine barn og samboer». Overraskende for oss, gir flest tilbakemelding på at mindfulness har være den viktigste faktoren til bedring, og færrest holde-ut ferdigheter.
  • Utviklingstema dere er opptatt av akkurat nå? Rekruttere flere DBT-terapeuter, og beholde de vi har. Jobbe for å øke stillingsprosentene til terapeutene fra 20% til minst 50% for å bli gode på metoden. Alle terapeutene skal delta i en eller flere grupper, for å lære seg ferdighetene, samt å oppleve «gruppefaktoren». Beskytte rammene våre, bli mer robuste, ansette flere. Benytte tidligere DBT-pasienter (erfaringskonsulenter) til å betrygge og motivere nye pasienter i første gruppe? Implementere mer av DBT for PTSD i allerede etablerte traumegrupper.
  • Hvordan har teamet fungert i korona-perioden- hvordan løste dere utfordringene-noen viktige erfaringer? Stikkord: Radikal aksept, og villighet. Vi var veldig raskt ute med å legge om til digitale grupper. Vi fikk også teknisk hjelp av deltagerne. Overraskende nok var det bedre oppmøte digitalt, enn ved tradisjonelle fysiske grupper! Deltagerne med unnvikende trekk, helseangst og «gamerne» blomstret plutselig. Det åpenbarte seg at det var viktigere enn noen gang med samhold og tilhørighet. Flere foretrekker fremdeles digitale grupper fremfor 2 timer med munnbind. Vi gruppeledere foretrekker fysisk oppmøte, da det gir økt fokus, bedre refleksjonsrunder, og oppleves mindre anstrengende. Vi kunne trengt flere mindfulnessøvelser som er gode i digitale grupper.
  • Favoritt mindfulnessøvelse? Balansere egg.
  • Hvilket team vil dere utfordre til å presentere seg selv? Vi ønsker å sende stafettpinnen videre til BUP Lian, St. Olav.

Teampresentasjon DBT for barn- og ungdom, BUPA Bjerketun, Vestre Viken

  • Hvor lenge har teamet eksistert? Teamet ble startet i 2007 etter den første DBT-intensiven som ble holdt i Norge. Vi er stolte av å kunne si at vi har hatt grupper gående uten opphold siden det, og at vi fortsatt har med folk i teamet som tok utdanningen i 2007. I 2014 ble teamet utvidet og etablert som et behandlingsprogram alle BUP poliklinikker, døgnavdelinger og ambulante team i BUPA Vestre Viken HF kan henvise til.
  • Hvordan er teamet organisert? Teamet er nå organisert med 4 personer i 100% DBT stillinger, og 8 personer i delte stillinger mellom DBT og andre enheter og seksjoner i avdelingen. 
  • Hvor mange teammedlemmer? Teamet består av Elisabeth Nagell, Kjersti Bongard, Sigrid Berge, Marie Furre, Henriette Hustadnes, Kristoffer Bele Ødegård, Kim Ottesen, Morten-Andre Hagen, Elisabeth Henriksen, Synve Hoffart Lunding, Kristina Baltzersen og Monica Haune. Vi er 12 teammedlemmer totalt, men tre av dem er for tiden i permisjon, der en har mammaperm, en skriver PhD og en prøver seg et år i en annen type stilling.
  • Hvem får et behandlingstilbud hos dere? Vi har aldersgruppa 13-18 år, og har de foresatte med i grupper sammen med ungdommene. Vi tar imot henvisning på ungdommer som vurderes å ha vansker på 2-3 av problemområdene de ustabile personlighetstrekkene beskriver, og som i tillegg fyller kriteriet om selvskade/suicidalitet siste 6 måneder. Ut over dette må de si seg villige til å komme hit og snakke med oss om hvordan psykologisk behandling for disse tinga innenfor rammen av Dialektisk atferdsterapi vil se ut for dem.
  • Hvilket geografisk område dekker dere? Det dreier seg om et relativt stort område med rundt 140 000 barn og unge, fordelt på 26 ulike kommuner som strekker seg fra Nore og Uvdal, Hemsedal og Ål, til Drammen, Ringerike, Kongsberg, Asker og Bærum. Vi regner med at minst 700 ungdommer og familier i BUPA-populasjonen vår i VVHF til enhver tid har behov for behandling i et DBT program, eller noe tilsvarende spesialisert. Vi tar imot henvisninger fra de 6 BUP poliklinikkene, samt døgnavdelinger og ambulante team i BUPA Vestre Viken HF.
  • Hvor mange ferdighetsgrupper har dere gående? Vi har 3 ferdighetsgrupper gående med plass til 6 familier i hver gruppe.
  • «Standard» DBT eller har dere laget egne varianter? Vi driver standard DBT i tråd med Alec Miller og Jill Rathus tilpasning til ungdom og familier. Vi har også bygget opp kapasitet til å ha flere ungdommer og familier i noe lengere DBT løp etter gjennomført gruppe. Dette tror vi er viktig for å få kontingensene ved aktiv deltagelse og bedring gjennom behandling til å peke i riktig retning, spesielt fordi en del ungdommer som blir henvist til oss har sammensatte tilstander og lavt funksjonsnivå, og vi ser at kontinuitet gjennom noe lengere behandling kan bidra til å snu potensielt svært alvorlig forløp. Forlengelse av behandling i DBT etter gjennomført standardprogram gjøres etter ønske fra ungdommen og en faglig vurdering på team, og kun hvis vi vurderer at ungdommen har gjort vesentlige fremskritt gjennom behandlingen. Utgangspunktet for videre DBT er alltid en ny runde med pasientene om mål og forpliktelse til videre tidsavgrensa og målretta psykoterapi.
  • Hvordan jobber dere med kvalitet og adherens? I tillegg til det som er bakt inn i strukturene i DBT, gjør vi ganske omfattende behandlingsevalueringer. Vi lager kasusformuleringer i førbehanlding som legges frem og drøftes på team. I tillegg bruker vi konsultasjonsteamet aktivt til å holde på DBT prinsippene og trene på terapeutferdigheter i gjensidig veiledning og rollespill. Vi prøver å sette av tid på team til faglig oppdatering, og har egne DBT-fagdager hvert halvår. I tillegg prioriterer vi deltagelse på konferanser og kurs.
  • Hva synes dere er spesielt givende med DBT som terapeuter? Det er veldig givende og gøy å ha en metode som gjør at vi kan ønske velkommen en del pasienter og familier som ingen andre har særlig tro på at de kan hjelpe. Vi opplever at strukturen og prinsippene er en samling av ting som gir god mening og henger sammen, og at når vi følger strukturen blir dette et team som folk holder høyt, henter støtte fra, prioriterer, liker og opplever som faglig svært nyttig. Det er viktig at vi kan være direkte, kreative, spontane, tulle og le, midt i alt det alvorlige vi holder på med. Det er også fint at strukturen er flat, ved at alle bidrar på lik linje og bytter på roller i team og i behandling. Dette oppleves av mange som et bedre utgangspunkt for reelt samarbeid om behandling enn vi får til mange andre steder i psykisk helsevern.
  • Hva er dere særlig fornøyde med å ha fått til, som dere vil anbefale andre team å satse på, eller som dere tenker at andre team kan lære av dere?

Vi er fornøyd med at vi klarer å være fleksible ved å følge prinsippene og gjøre fornuftige tilpasninger for å få til noe som funker i klinikken og for hver enkelt familie.

Vi tror organiseringen vår er ganske god, med en kombinasjon av matrise og hele stillinger. Vi har prøvd ut noen 100% DBT stillinger over tid nå, og de som har prøvd det liker det foreløpig godt. Det er viktig å understreke at dette har vært folk som har ønsket seg 100% DBT. Vi tror det er en fordel med tanke på mengdetrening, og at det gir en stabilitet i driften at en del av oss bare holder på med DBT. Samtidig kan vi høste noen av fordelene ved en matriseorganisering med delte stillinger, som fleksibilitet ut fra hvenvisningstrykk, og spredt kompetanse og kunnskap om programmet til andre enheter og seksjoner. Dette bidrar nok til bedre behandling andre steder, og flere og riktigere henvisninger til DBT. Det er antagelig også viktig at folk har mulighet til å jobbe med andre problemstillinger og på andre måter parallelt med DBT hvis de ønsker det.

Vi er veldig fornøyd med at vi har med oss avdelingsledelsen på at DBT skal vokse og nå ut til flere av de som trenger det i området vårt, og at vi hvert år tar viktige skritt i retning av dette. At teamet og programmet bygges gradvis opp over tid henger nok sammen med den viktige oppgaven DBT har i klinikken, med å gi behandling til en del av de som har prøvd mye annet, og det at vi i mange tilfeller ser at vi kan bidra til å snu veldig alvorlige forløp.

Vi er veldig fornøyde med at vi har fagdager for teamet hvert halvår, med tema ut fra hva folk er opptatt av, eller med kulturelt innhold. Det viktigste vi gjør er nok at vi har faste DBT julebord og sommer avslutninger der vi har det gøy og hyggelig sammen, og som alle ser ut til å sette pris på. Både DBT fagdager og fester som julebord og sommeravslutning anbefales på det varmeste til alle team som ikke gjør dette allerede!

  • Er det noe folk som har deltatt i DBT har gitt dere særlig gode tilbakemeldinger på? Vi får stadig gode tilbakemeldinger fra ungdommer og foreldre som har deltatt. Det gjorde spesielt inntrykk å lese intervjuer med deltagere som psykologspesialist Elisabeth Nagell i teamet gjorde for noen år siden som del av sin spesialistpermisjon. Det var flere gode beskrivelser der fra ungdommer som har forsøkt mye annen behandling, og som opplevde DBT som noe radikalt annerledes, og at de endelig hadde opplevd å møte noen i hjelpeapparatet som virkelig forsto og satte ord på ting de hadde strevet med lenge.
  • Utviklingstema dere er opptatt av akkurat nå? Det viktigste utviklingsmålet er kanskje å holde på alt det gode i teamet, samtidig som vi blir større, behandler flere og prøver ut tilpasninger. For å få til dette må vi fortsette med like gode/enda bedre DBT-fagdager og fester, og kulturopplevelser sammen som team.

Vi har sakket om ulike måter å drive grupper for viderekomne på, og har ønsket å teste ut Bohus-manualen for PTSD og EUPF, men dette har foreløpig blitt på planleggingsstadiet. Kanskje i løpet av 2022-23!

Flere av oss har mål om å bruke videopptak av terapier til gjensidig veiledning i større grad, og noen av oss er også spent på å teste ut den norske oversettelsen av adherens skalaen som Melanie Harned har utviklet når denne kommer.

  • Hvordan har teamet fungert i koronaperioden – hvordan løste dere utfordringene – noen viktige erfaringer? Vi hadde en del grupper digitalt. For gruppelederene var dette noe tyngre og mindre gøy enn å drive vanlige grupper, og det var vanskeligere å få til god deltagelse og variasjon aktivitet og øvelser. Flere av familiene ga tilbakemeldinger om at det var «mye bedre enn ingen ting» når situasjonen var som den var, og sa de satte pris på at vi gjorde det. Vi hadde også et par familier som trakk seg fra programmet, der det så ut som dette i alle fall hang noe sammen med at ungdommen ikke klarte eller ønsket å delta digitalt.

Vi snakket underveis om at vi behandlet det å drive digitale grupper som noe midlertidig. Noe vi ikke ønsket, men måtte holde ut til vi kunne gjøre det «på ordentlig» igjen. Vi ble enige om at dersom vi skulle drive digitalt over tid, så måtte vi snu om på dette, og virkelig gå inn for å finne måtene å variere og engasjere på også i dette formatet. Antagelig kunne det da blitt veldig mye bedre. I tillegg ville det bli viktig å jobbe aktivt med forpliktelse til dette formatet og jobbe med terapiforstyrrende atferd spesifikt knyttet til digitale grupper i førbehandling.

En utfordring som også må løses hvis digitale grupper skal fungere, er at videoløsningene vi får lov til å bruke i sykehusene må bli bedre. Her har det skjedd en forbedring allerede. En annen utfordring er den varierende nettkvaliteten vi så hos noen av deltagerne, så nettkvalitet kan med hell undersøkes og problemløses som fast punkt i førbehanlding.      

  • Favoritt mindfulnessøvelse? Alle synger «aaa, ooo, mmm» etter hverandre i kor, hele tiden øvelsen varer. Det fungerer best hvis alle kaster seg ut i det og synger litt høyt. Alle synger i sitt eget tempo, og kan variere toneleie hvis man ønsker det.


Teampresentasjon DBT for ungdom, UPS, UNN Tromsø

Photo by Elena D’Cruz on Unsplash
  • Hvor lenge har teamet eksistert? Teamet ved Ungdomspsykiatrisk Seksjon (UPS) har eksistert siden 2014. Ungdomspsykiatrisk seksjon (UPS) er en del av Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling som igjen er en del av Barne- og ungdomsklinikken ved UNN. Seksjonen har 9 sengeplasser og tar imot barn og ungdom i UNN HFs opptaksområde. Initiativet til å implementere DBT-behandling kom fra seksjonsleder som erfarte at noen ungdommer stadig kom til innleggelse der de løste sine emosjonelle utfordringer med selvskade og selvmordsatferd. De trengte åpenbart et tilbud utenom sengepost. 2 psykologer og 2 sykepleiere ble forespurt om å ta utdanning og vi var i gang. Avdelingsleder sa den gang at tilbudet er levedyktig om det består i to år. Nå har vi holdt på i 7 år og tenker å fortsette.
  • Hvordan er teamet organisert? DBT-teamet er organisert som matriseteam med 50 % ansettelse på DBT og 50 % i Ungdomspsykiatrisk Seksjon. Teamet har en teamkoordinator. Personalledelse er forankret i UPS, henholdsvis i seksjonsleder og enhetsleder.  
  • Hvor mange teammedlemmer? Vi er for tiden seks medlemmer i teamet: To barnvernspedagoger, to psykologspesialister, en psykolog og en psykiatrisk sykepleier. Teamet består av Vegard Slettli, Astrid Eriksen, Stine Harper, Trine Høylo, Vanja Johansen og Anja Winther Riise.  
  • Hvem får et behandlingstilbud hos dere? Ungdommer i alderen 13-18 år.
  • Hvilket geografisk område dekker dere? Vi dekker Finnmark, Svalbard og deler av Troms.  
  • Hvor mange ferdighetsgrupper har dere gående? Vi har til enhver tid to grupper gående.
  • «Standard» DBT eller har dere laget egne varianter? Vi har standard DBT for ungdommer med utgangspunkt i Rathus & Millers program.
  • Hvordan jobber dere med kvalitet og adherens?
    • Ekstern veiledning av DBT-veileder ved NSSF, for tiden er det Kristoffer Bele.
    • Konsultasjonsteam.
    • Deltakelse på nasjonale konferanser og kurs.
    • Kvalitetsregister hvor vi samler inn data knyttet til egenvurdering av bedring, brukerfornøydhet og terapeutvurdert endring.
  • Hva synes dere er spesielt givende med DBT som terapeuter?
    • Det er givende å jobbe med støtte av et team, det gir trygghet og mulighet til å få innspill.
    • Det er givende å få hjelpe ungdom og familier som står i en veldig vanskelig og sårbar situasjon. Å se dem komme sammen på gruppen og samarbeide om oppgaver og ha DBT som felles prosjekt.  
    • Det er også givende at det i DBT er et mer helhetlig fokus på å fremme god helse.
    •  Bruk av humor. At ting forenkles med gode eksempler.
    •  Validering.
    • Teamet som heiagjeng.
    • At metoden tillater å kunne snakke direkte og åpent om vanskelige tema.
    • Fleksibel form innenfor satt struktur.
  • Hva er dere særlig fornøyde med å ha fått til, som dere vil anbefale andre team å satse på, eller som dere tenker at andre team kan lære av dere? 
    • Vi er fornøyde med at teamet har bestått lenge til tross for noe utskiftning.
    • Vi har klart å rekruttere nye og fått disse inn i teamet.
    • Det ble utviklet en egen DBT-bok som vi lenge brukte. Denne er vi veldig fornøyd med og stolt av.
    • Det er lange avstander i Nord-Norge, teamet er veldig fornøyd med å ha gitt tilbud til ungdom og foresatte med lang reisevei. Eksempelvis fra Svalbard.
    • Kvalitetsregister.
    • Vi benytter ungdom som har gått hele forløpet tidligere som erfaringskonsulent i første gruppesamling. Det gir motivasjon for nye i gruppen.  
    • Mot slutten av DBT-forløpet deltar en av våre kollegaer i gruppen. Hun har erfaring fra impro-teater og spiller ut ulike situasjoner med og uten bruk av ferdigheter.
  • Er det noe folk som har deltatt i DBT har gitt dere særlig gode tilbakemeldinger på? Vi har samlet inn informasjon over flere år fra ungdom og foreldre. Det som er gjennomgående er at gruppen blir noe nyttig og viktig. Et støttende miljø hvor man kan få møte andre som strever med noe av det samme. Bruk av kollega med skuespillererfaring er det mange som trekker frem som en artig og nyttig måte å lære ferdigheter.
  • Utviklingstema dere er opptatt av akkurat nå? Vi er for tiden i gang med et prosjekt for å digitalisere dagbokskortet slik at dette kan gjøres direkte på mobil. Digital versjon er utviklet i samarbeid med checkware og vi skal i gang med testperiode nå. I tillegg er det å tilpasse innhold til ungdomsuttrykket nå et kontinuerlig utviklingstema.   
  • Hvordan har teamet fungert i koronaperioden – hvordan løste dere utfordringene – noen viktige erfaringer? Det ble tilpasset med avstandsregler og bruk av Skype. Det fungerte ok, men noe av den mer uformelle gode stemningen gikk tapt når det var på rent digitalt.  
  • Favoritt mindfulnessøvelse? Alle i gruppen lukker øynene. Gruppen instrueres i at den som blir prikket på skulderen må reise seg å synge en sang. Leder av øvelsen går litt rundt i rommet før øvelsen avsluttes uten at noen blir prikket på skulderen. Gir en veldig god intro til følelsesregulering. 

Vi sender stafettpinnen videre til Bjerketun i BUPA Vestre Viken HF ved Kristoffer Bele Ødegård som neste team som er neste ut til å presentere seg selv på www.n-dbt.no.


Teampresentasjon av DBT-teamet R.O.B.U.S.T

DBT-teamet R.O.B.U.S.T holder til ved psykiatrisk poliklinikk i Molde, de har tatt utfordringen på strak arm og var først ut!

  • Hvor lenge har teamet eksistert?

DBT-teamet R.O.B.U.S.T ble etablert av overlege Heidi Bjørnerem allerede i 2007. Teamet ble til etter nedleggelsen av en fylkesdekkende psykiatrisk ungdomspost. De hadde over tid vært usikker på langtidseffekten av den inneliggende behandlingen de tilbydde. Ofte opplevde de at ungdommene ble hospitaliserte og var vanskelig å tilbakeføre til eget lokalsamfunn etter behandling. Behandlingsforløpene kunne derfor bli både langvarige og problematiske. Da ungdomsposten av administrative grunnet ble besluttet nedlagt ble det jobbet intensivt med å opprette et bedre poliklinisk tilbud til pasientgruppen. Bjørnerem undersøkte effektive behandlingsalternativer og lobbyerte for overføring av stillinger fra sengeposten til et helt nytt og fylkesdekkende DBT-team!

  • Hvordan er det organisert? (Matriseteam eller egen enhet; hvor er det plassert i sykehuset)

DBT teamet er underlagt DPS Molde poliklinikk som igjen er underlagt klinikk for psykisk helse og rus ved Helse Møre og Romsdal. Teamet har likevel en fylkesdekkende funksjon, dvs. at det tar imot henvisninger fra hele fylket. All administrativ drift er likevel tillagt Molde poliklinikk, og det er også her teamet fysisk er plassert. Lønnsmidler ble i sin tid tildelt teamet ved nedleggelse av fylkesdekkende sengepost og finansieres således ikke av ressursene til fylkets ulike poliklinikker.

  • Hvor mange teammedlemmer? Profesjoner? Stillingsandeler?

DBT teamet er hjemlet for 5 faste 100 % behandlerstillinger. I tillegg er det en merkantilstilling knyttet til teamet, men denne er delt med annet spesialisert fylkesdekkende team (B4DT/OCD-team). Teamet består per i dag av 4 psykologspesialister og en psykiatrisk sykepleier

-Marianne Langmoen (psykologspesialist, voksen)

-Yngvill Ane Stokke Westad (psykologspesialist, voksen)

-Reidun Høidal (psykologspesialist, barn og ungdom)

-Johanna Vigfusdottir (psykologspesialist, voksen)

-Astrid Torheim (psykiatrisk sykepleier)

-Linda Dahl (helsesekretær)

Tidligere har det vært en fast ansatt psykiater ved teamet. Nå «leier vi inn» psykiater ved allmenn poliklinikk ved behov i enkeltsaker. Teamet er geografisk samlokalisert i samme kontorgang ved psykiatrisk poliklinikk Molde. To av oss har tatt DBT-utdanningen vår i Sverige (hhv. Stockholm og Varnamo), mens de resterende har tatt utdanningen sin i Norge i regi av NSSF.

  • Hvem får et behandlingstilbud hos dere?

DBT teamet i Molde tilbyr behandling til pasienter som er fylt 18 år og som har enten emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) eller vesentlige trekk av EUPF. Pasientene må kunne forstå og uttrykke seg tilstrekkelig på norsk til å kunne få utbytte av behandlingen. Primær rusproblematikk og/eller vesentlig antisosiale trekk vil ekskludere fra behandlingen.

  • Hvor mange ferdighetsgrupper har dere gående?

Vi har to ferdighetsgrupper gående kontinuerlig ved psykiatrisk poliklinikk Molde. Hver gruppe har maksimalt åtte deltagere og to ferdighetsteraputer. Når pågangen har vært stor nok fra nord i fylket har vi også i perioder kjørt en tredje gruppe ved psykiatrisk poliklinikk Kristiansund. Da har gruppeterapeuter kjørt en gang i uken til Kristiansund for gjennomføring. Vi har slik spart både pasienter og helsevesen for utgifter og tilleggsbelastninger. Det rulleres periodevis innad i teamet på hvem som er gruppeterapeuter.

  • «Standard» DBT eller har dere laget egne varianter? Dvs. metodeutvikling ut fra klinikkens behov? Telefonkonsultasjon? Graduate groups osv.

Vi tilbyr standard DBT-behandling, men hvor pasienten søker seg til en runde to i ferdighetsgruppen via konsultasjonsteamet. I perioder med mer ressurser har vi hatt «Family connection» gruppe som et tilbud til pasientenes pårørende og/eller foresatte. Vi tilbyr telefonkonsultasjon til pasienter i DBT-programmet. Pasient kan da ringe/sende sms til sin individualterapeut. I ferier har pasient kunne tatt kontakt med terapeut som er på jobb (ikke nødvendigvis egen terapeut), eventuelt akutteam dersom ingen faste DBT terapeuter er tilstede. Hver DBT-terapeut får lage egne rammer for sitt telefontilbud ut i fra egne grenser og hva som passer inn i hverdagen.

  • Hvordan jobber dere med kvalitet og adherens?

Vi har ulike virkemidler for å jobbe med kvalitet og adherens. Dette spenner fra alt fra lavterskelstrategier til litt mer resurskrevende og pågående prosjekter;

Video: Individuelle behandlingstimer og gruppebehandlingstimer tas alle opp på video. Et utvalg av disse videoene vises ved det ukentlige konsultasjonsteamet for innspill og tilbakemelding i fht DBTs prioriteringer og strategier.

DBT Drypp: I hvert konsultasjonsteam har vi også avsatt tid til «DBT drypp», dvs. at ett av teammedlemmene forbereder en 5 minutters oppdatering eller kunnskapsdeling angående DBT. Dette er ment som en lavterskel oppfriskning av kunnskap. Det går på rundgang i teamet hvem som har ansvar for dette dryppet.

Ekstern veiledning: To ganger i semesteret er det satt av heldagsveiledning med ekstern veileder. Vi har veileder Kikki Khyle som kommer fra Sverige (eller via Skype). Her vises videoer og saker eller tematikk drøftes inngående.

Adherens-skåring: I perioder hvor vi har tid og ressurser nok setter vi av tid til å se på videoer både av oss selv eller av anerkjente DBT-terapeuter og skårer disse ut i fra adherens skjema. Da deler vi ofte opp slik at ulike teammedlemmer har hatt i oppdrag å skåre ut i fra ulike DBT adherenselementer før vi sammen tilslutt oppsummerer.

Kurs og konferanser: Vi forsøker å alltid delta på den nasjonale DBT-konferansen. I tillegg har vi deltatt på internasjonale forskningskonferanser når vi har egne data eller prosjekter å presentere.

Kvalitetsarbeid og forskning: Vi har etablert kvalitetsregister ved DBT-poliklinikken. Med utgangspunkt i dette samler vi data forløpende om pasientene og effekt av pasientbehandlingen vi tilbyr. Dette gir grunnlag for å suksessivt kunne evaluere og kvalitetsforbedre tjenestene våre. Det gir også grobunn for spennende ideer og prosjekter. En av teammedlemmene er i et stipendiat knyttet til DBT og rusbehandling. Flere av oss har tatt forskningskurs i regi av NTNU og Helse-Midt for å kunne anvende dataene våre i ulike prosjekter. Teamet har så langt publisert tre forskningsartikler i fagfellevurderte tidsskrift.

Spesialistpermisjoner: Spesialistpermisjonene er anvendt til å fordype seg i kvalitets- og forskningsprosjekter eller i tema som omhandler forbedring av selve DBT-tilbudet.

  • Hva synes dere er spesielt givende med DBT som terapeuter?

Det å få jobbe målrettet, intensivt og tett i team er givende for å sørge for kvaliteten i behandlingen som tilbys samt for å holde interessen og engasjementet for DBT oppe. I tillegg er det avlastende og forebyggende å arbeide i et team som har inngående kjennskap og kontakt med samtlige av pasientene vi ivaretar til enhver tid. Det å arbeide etter samme metode og overordnede behandlingsprinsipp gjør at veiledning og bistand fra andre i teamet fungerer mer effektivt. Når samtlige behandlingsforløp er transparente blir en også mindre sårbar og «ensom» i sine individualterapiforløp. At beslutninger tas i konsultasjonsteam øker kvaliteten og reduserer belastninger knyttet til viktige avgjørelser. Det er særdeles kort vei til kollegastøtte, hjelp og innspill!

Det at DBT er prinsippstyrt gir både gode, klare og trygge rammer samtidig som det åpner opp for ideer og kreativitet! Ingen behandlingsforløp er like, og alle krever sin unike dialektikk og innsatsstyring.

  • Hva er dere særlig fornøyde med å ha fått til, som dere vil anbefale andre team å satse på, eller som dere tenker at andre team kan lære av dere? 

At vi har fulle stillinger knyttet til DBT-teamet; oppleves mer avlastende enn belastende da DBT krever en grunnstruktur som ofte «spises bort» i deltidsstillinger. Etter vår erfaring øker dette sannsynligheten for at man får mer overskudd og rom til å videreutvikle seg som DBT-terapeut og DBT-team.  

I tillegg at vi har pågående kvalitetsforbedringsprosjekter og forskning; det opprettholder kvalitetsfokuset og engasjementet for DBT behandling.

  • Er det noe folk som har deltatt i DBT har gitt dere særlig gode tilbakemeldinger på?

Dette er nok ikke teamspesifikt, men vi har fått gode tilbakemeldinger på muligheten for å bruke telefonkonsultasjon ved kriser og når «livet faktisk utspiller seg». Vi tror dette har betydelig effekt på reduksjon av innleggelse og suicidalatferd i behandlingsforløpene.

Vi har også fått gode tilbakemeldinger på «Hilsen fra teamet» – hver pasient får en privat hilsen fra konsultasjonsteam ved opptak i DBT-programmet. Her forsøker vi å beskrive oppsummerende ressurser, belastninger og problemområder og hva vi tror skal til for at vedkommende skal få «et liv verdt å leve». Dette oppleves ofte som validerende for pasientene. Dersom det oppstår uklarheter i behandlingsforløp kan vi også bruke tilbakemelding fra team direkte til pasient.

-At vi som terapeuter er genuine, «rett frem» og uærbødige.

-«Family Connection» som vi perioder med overskudd har tilbudt foreldre, samboere/kjærester og pårørende til pasienter.

  • Utviklingstema dere er opptatt av akkurat nå?

-Kompleks PTSD og DBT for kPTSD.

-PTSD-behandling for senere fasebehandling i DBT.

-Hvordan det går med pasienter med komorbid unnvikende personlighetsforstyrrelse eller slike trekk.

-Validering av spørreskjema.

-Rus og avhengighet.

  • Hvordan har teamet fungert i koronaperioden – hvordan løste dere utfordringene – noen viktige erfaringer?

Det har vært utfordrende å opprettholde et godt DBT-tilbud til alle under pandemien. Dette spesielt med tanke på at pasientene våre er spredt over hele fylket og med bostedskommuner med ulikt smittetrykk. Mange har også vært avhengige av offentlig kommunikasjon for transport til og fra individualterapi og ferdighetsgrupper. Med unntak av de første par ukene har vi likevel lykkes med å tilby ferdighetsgrupper og individualterapi via Skype. Dette har medført at alle har fått mulighet til å lære seg DBT-ferdighetene, men det har likevel vanskeliggjort den sosiale interaksjonen og tilhørigheten en ofte ser utvikle seg mellom gruppemedlemmene. Selv om dette ikke er målet med gruppene per se, tenker vi likevel at det har betydning for hvor mye en tør dele, gi av feedback til de andre og således også få mulighet til både å bli validert og få innspill av gruppen.  

  • Favoritt mindfulnessøvelse:

Vi har alle våre favoritter, men de fleste av oss liker øvelsen med å balansere egg! Denne er like krevende å opprettholde en ikke-dømmende holdning til uavhengig av om en har praktisert mindfulness i 20 år eller 2 minutter! 🙂

  • Hvilket team vil dere utfordre til å presentere seg selv?!

En av våre dyktige DBT-terapeuter (Mariken Gulbrandsen) flyttet til Tromsø for noen år siden og vi ønsker derfor å sende stafettpinnen videre til Vegard Slettli i Tromsø!