Om DBT

Om DBT


DBT-strategier

Enkelt sagt bygger DBT på tre grunnleggende strategier: aksept, forandring og dialektikk. Disse er egentlig allmenngyldige strategier og en del av våre liv.  Samtidig brukes disse i DBT på en strukturert og målrettet måte slik at de blir til en vesentlig del av terapien.

Les mer


DBT: Hva og Hvorfor

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging driver DBT-utdanningen i Norge og har skrevet en tekst om noen av de viktigste prinsippene og begrepene i DBT

Les mer


DBT-ferdigheter

DBT er en behandlingsform som har fokus på atferd. Atferd kan være både hvordan vi tenker, hvordan vi føler og hvordan vi handler. Å arbeide med seg selv i terapi for å få et bedre liv vil ofte innebære at vi endrer atferden vår. I DBT jobber vi derfor ganske konkret med å erstatte atferd som gjør livet vanskelig for oss, med atferd som hjelper oss i retning av målene våre. DBT-ferdighetene er beskrivelser av en del konkret atferd som kan hjelpe oss med mange slags dilemma og utfordringer.

I DBT for voksne jobber vi med fire ulike typer ferdigheter: Mindfulness, Følelsesregulering, Mellommenneskelige ferdigheter og Å holde ut. I DBT for ungdom har vi lagt til en femte type: Å finne mellomtingen.

Mindfulness:

Hensikten med mindfulnessferdighetene er å øke evnen til å være oppmerksomt tilstede i øyeblikket. Dette kan hjelpe oss med å bli klar over virkeligheten slik den er, på en ikke dømmende måte. Slik kan vi gjøre mer effektive valg, og få økt kontroll over livene våre.

Vi lærer oss å lytte etter både fornuftens og følelsenes stemme, for å få tak i den klokskapen som ligger inne i oss når vi kjenner godt etter. Mindfulnessferdighetene er grunnleggende i DBT, de hjelper oss med alle de andre viktige endringene vi forsøker å få til.

Følelsesregulering:

Hensikten med følelsesreguleringsferdighetene er å øke evnen til å leve godt med følelsene våre. Følelser er viktige kilder til kunnskap om oss selv og våre behov, og ofte forståelige og naturlige reaksjoner på de situasjonene vi står i. Samtidig kan de kjennes uutholdelig smertefulle og skremmende. Derfor kan vi komme til å forsøke å rømme unna dem, eller dømme oss selv for dem.

Vi øver oss på å forstå våre egne følelsesmessige reaksjoner, og å beskrive dem hensiktsmessig. Vi lærer å bygge styrke slik at vi tåler følelsesmessige påkjenninger bedre, og vi lærer hvordan vi kan endre på en følelse dersom vi tenker at det er klokt.

Mellommenneskelige ferdigheter:

Hensikten med disse ferdighetene er å hjelpe oss å få bedre og mer stabile relasjoner til andre mennesker, samtidig som vi bygger opp og tar vare på respekten for oss selv. Vi lærer å vurdere våre sosiale behov: er det det å bygge og bevare en konkret relasjon som er det viktigste nå, eller skal det å bevare selvrespekten prioriteres høyere? Vi lærer å be om ting fra andre mennesker på effektive måter, både med respekt for den andre og hans eller hennes behov, og med respekt for oss selv og våre egne ønsker.

Å holde ut:

Hensikten med disse ferdighetene er å hjelpe oss med å komme gjennom krevende situasjoner, på måter som ikke gjør dem verre, eller som gjør at vi får enda flere problemer. Noen ganger tar det tid å løse et problem på en god og varig måte. Vi kan trenge noe å hjelpe oss selv med i øyeblikket.

Her lærer vi å effektivt distrahere oss selv, gi oss selv trøst, å minne oss selv om fordelene ved å holde ut og ulempene ved å gi etter for impulser, og å bruke kroppen til å dempe sterke følelsesmessige reaksjoner.

Å finne mellomtingen:

Hensikten med disse ferdighetene er å kunne møte forskjeller og uenighet hos hverandre, uten at det blir konflikt, og uten at vi sårer hverandre ved å rakke ned på hverandres synspunkter eller bagatellisere hverandres meninger. Vi øver på å møte dilemmaene som livet er fullt av, se ting fra ulike sider, anerkjenne andres oppfatninger selv om vi er uenige i dem. Vi lærer å anerkjenne oss selv også når vi strever, og å gi positiv oppmerksomhet til atferd vi vil ha mer av både hos andre og oss selv.