Aksept

Aksept betyr IKKE å godkjenne, være enig i eller gi opp, men at problemet må anerkjennes før det kan løses.

For eksempel: En av varsellampene i bilen begynner å lyse, jeg ser kort på det, men samtidig slår tanken meg at jeg ikke har penger på kontoen, at bestevenninnen har bursdag neste uke og jeg vil gjerne kjøpe en presang for henne og underlig nok kjører bilen fremdeles, greit nok saktere. Jeg bestemmer meg for å ignorere varslene og kjøre videre.

Så lenge jeg ikke innser og aksepterer at det faktisk er noe galt med bilen, vil jeg ikke komme i gang med å ta avgjørelser ogutføre handlinger som kan føre til at bilen fungerer igjen og i verste fall kan bilen bli ødelagt av min ikke-aksept.

Det er ikke bare feilen med bilen som jeg skal akseptere. Sannsynligvis vil det blir lettere for meg å forholde meg til situasjonen, hvis jeg også aksepterer og anerkjenner følelsene mine: frustrasjon, avmakt og kanskje håpløshet på grunn av den økonomiske situasjonen jeg er i. Videre kan jeg bestemme meg om jeg møter meg selv med forakt og fordømmelse for å ha kommet i en slik situasjon eller jeg kan observere reaksjonen min med vennlighet og selvmedfølelse. Det er lettere å akseptere, med forståelse og støtte fra seg selv og andre.

I DBT snakker vi også om radikal aksept som betyr at «hele meg» er med å prøve å akseptere noe som jeg ikke kan gjøre noe med. Det kan være ting som har skjedd tidligere eller forhold som jeg ikke har innflytelse på, men som påvirker meg. Hvis det er umulig å løse problemet så kan det å prøve å radikalt akseptere problemet hjelpe.

Med radikal aksept mener vi at en jobber for å akseptere med følelsen sine, tanke sine, handlingene sine og holdningen sin, det som ikke kan forandres. I denne prosessen viker en ikke under smerten og en skyver ikke vekk tanker eller følelser på det som er vanskelig å akseptere, men en går på en måte «full inn».

Poenget er altså ikke å like det, være enig eller synes at det er greit. Poenget er å erkjenne at det er som det er, og vi må akseptere det for å kunne forholde oss effektivt til det.

Forandring

Forandring er uungåelig – årstidene skifter, vi blir eldre osv. Forandring kan skje uplanlagt – man kan vinne i lotto, legge på seg i juletiden eller miste en buss, slik at dagen blir annerledes en man trodde. 

De som går i DBT-behandling ønsker seg oftest en forandring. Forandringen velges bevisst og ut fra egne avgjørelser. For å lykkes med forandringen er det viktig å ha et mål da en slik forandring fordrer hardt arbeid. I DBT har vi et overordnet mål som vi mener gjelder for alle, nemlig å få et liv verdt å leve.

Det vi kan forandre er atferden vår. Atferd kan være både hvordan vi tenker, hvordan vi føler og hvordan vi handler. Å arbeide med seg selv i terapi for å få et bedre liv vil ofte innebære å endre atferden vår. I DBT jobber vi derfor ganske konkret med å erstatte atferd som gjør livet vanskelig for oss, med atferd som hjelper oss i retning av målene våre.

Det er mye som kan komme i veien for forandring: å ikke vite hvordan en faktisk skal gjøre noe annerledes, sterke følelser, bekymringstanker, ubesluttsomhet eller andre hindre. Derfor lærer vi DBT-ferdigheter for å vite hvordan å gjøre noe på en annen måte (se tekst om DBT-ferdigheter). Å bli kjent med følelser og tanker, slik at de ikke stopper forandringen og hvilke prinsipper som påvirker atferden vår, slik at vi har en bedre forutsetning for forandring.

For eksempel har opplevelsen av behag eller ubehag mye å si for det vi gjør. Atferd som fører til mer behag f.eks å få ros og positiv oppmerksomhet, å få det en vil ha, å oppleve ro eller mestring, men også det å oppleve mindre smerte eller mindre stress vil sannsynligvis føre til at vi gjør mer av det samme en annen gang. Hvis det vi gjør ikke utløser positiv oppmerksomhet, og bare fører til ubehag eller smerte eller andre negative konsekvenser så kommer vi sannsynligvis å gjøre mindre av dette.

En viktig teknikk i DBT for å få til forandring er at terapeut og pasient bruker tid for å forstå veldig detaljert hvordan en atferd er satt sammen av handlinger, tanker og følelser, hvordan behag og ubehag har vært med på å styre atferden og hvilke ferdigheter som trengs for å handle annerledes neste gang.

Noe av det viktigste med forandring er å huske at aksept er minst like viktig og forutsetningen for å få alt dette til.

Dialektikk

Dialektikk er et filosofisk begrep og betyr at to ting som høres ut som motsetninger kan være sant samtidig. Et eksempel for dette er at jeg er veldig glad i barna mine, de er flinke og snille. Det hender at jeg må be dem gang på gangom å bidra med å rydde i huset. Da er det slik at jeg på en og samme tid er veldig glad i dem og kjenner på irritasjon.

En god dialektisk setning som brukes mye er: «Jeg gjør så godt jeg kan OG jeg vil bli bedre». Det kan høres ut som en motsetning, men forestill deg en forelder med flere barn som ikke gjør de de skal. Foreldren prøver å få barna til å høre på seg, men blir så irritert at stemningen blir enda verre – Foreldren gjør så godt den kan, men kan ønske seg å gjøre det enda bedre med å klare å både beholde roen og i tillegg finne en god løsning på situasjonen.

Når vi beskriver noe på en dialektisk måte bruker vi ofte ordet OG istedenfor MEN. Dialektikken prøver å finne en beskrivelse for hvordan to forskjellige sannheter kan være tilstede samtidig. Vi klarer å tillate forskjellige meninger og er interessert i sannheten som ligger i den andre sin mening. Dette er det motsatte av svart-hvitt tenkning og er lettere å få til hvis vi bruker ord som både-og istedenfor enten-eller.

I DBT-dialektikken jobber vi for aksept OG forandring. Terapeut og pasient vil jobbe for å holde en god balanse mellom disse to.